Mistanken om at «Bambi» var en allegori over Europas jøder, fikk nazistene til å forby boka i 1936. I dag åpner den for helt andre debatter.

Hundre år med Bambi

Folkekjær: Selv om Disneys «Bambi på isen» (1942) skiller seg fra Felix Saltens voksenbok fra 1923 om det vesle rådyret, er det tegnefilmen vi kan takke for at «alle» har et forhold til Bambi i dag. Foto: Mary Evans Picture/NTB

Boken om Bambi, «en livshistorie fra skogen», har akkurat rukket å fylle hundre. I all stillhet. Skulle noen plutselig overmannes av lyst til å lese den, blir det antakelig nødvendig å bry en bibliotekar. Ikke desto mindre har vi vel alle et forhold til det lille rådyret, først og fremst takket være Disneys tegnefilm (1942): «Bambi på isen» – det vil si på tv til jul. Om den østerrikske forfatteren Felix Saltens bok fra 1923 ikke tilhører den udødelige litteraturen, kan vi likevel regne hans litterære skapning som en del av den levende kulturen. Som fellesnavn har bambi til og med funnet veien til ordbøkene. Vi har derfor all mulig grunn til å spørre hva hundreåringen har å si oss nå, i 2023? Har vi fortsatt en viss glede – eller nytte – av et talende rådyr?

Kultur