Karl Seglem har åpenbart et nært forhold til luft i bevegelse. Jeg tenker ikke bare på hans egenskaper som saksofonist, som jo innebærer luft i form av pust satt i bevegelse, men for eksempel vind. Ta «West Wind Drift» fra 2017, en improvisert innspilling mellom Seglem, kontrabassist Sigurd Hole og trommeslager Jonas Sjøvaag. På denne perlen av et album – et av forrige tiårets mest sørgelig oversette utgivelser – får Seglems eiendommelig luftige men klare saksofontone søke, seile og sveve med stor frihet i fortreffelig ledig, elastisk og dypt samspill med sine medspillere. Tidvis låt det litt som om den legendariske frijazztrioen Air kom fra havgapet på Vestlandet heller enn storbyen over Atlanteren.
Karl Seglems nye album spirer i ulike nyanser av grønt.
Luftig samling
