Det som kom til å oppta meg mest under lesningen av den franske forfatteren og teoretikeren Hélène Cixous’ prosaverk «Ruinar på ryddige rekker», var et bilde av Hexengang – det såkalte heksesmauet i den i dag tyske byen Osnabrück. Bildet er det første av seks fotografier Cixous har innlemmet i boken, og viser en smal, brolagt gatestump, en slags korridor, med en portal og en lysning i enden som leder ut mot elven Hase. Under hekseprosessene på 1500-tallet var dette det siste stykket de påståtte heksene ble ført, før de, bastet og bundet, ble kastet ut i elven for vannprøven; mange av dem for lengst livløse etter dager, uker med mishandling.
Hos Hélène Cixous veves historiens ugjerninger sammen med nåtida.
På like fot
