Alf Jørgen Schnell vil ha klassespørsmålene tilbake i utviklingen av byen. Selv later han imidlertid til å trives best i biblioteket.

Radikaler på byen

Sint: At Alf Jørgen Schnell avslutter «På sporet av den tapte fremtid» med å takke den enslige firebarnsmora Sollaug for å ha lært ham klassehat, er talende for bokas politiske tendens, skriver Kåre Bulie. Foto: Hannah Sigriddatter Ander

Den sinte unge mannen har en lang historie i offentligheten. I kulturlivet er han som oftest blitt klappet inn. De senere årenes økte oppmerksomhet omkring kjønn og maskulinitet har trolig vært med på å redusere denne figurens status noe. Samfunnsgeografen og boligaktivisten Alf Jørgen Schnell (f. 1992), en nykommer blant disse herrene, har uansett lagt premissene for den hissige byutviklingsdebatten som har oppstått i tidsskriftet Arkitektur i kjølvannet av utgivelsen av «På sporet av den tapte fremtid», Schnells polemiske debutbok. At forfatteren avslutter med å takke den enslige firebarnsmoren Sollaug for å ha lært ham klassehat, vitner ikke bare om sinnet, men også om tekstens politiske tendens.

Kultur