DebattØkonomi

Framskritt, ikke nedvekst

Takk til Tone Smith for konstruktiv respons på kortversjonen av min artikkel «Hva er det motsatte av vekst?». Smith påpeker at økonomien er et «produksjons- og forsyningssystem med en fysisk dimensjon», noe jeg også viste til ved å skrive at økonomien består av «veldig fysiske fabrikker, produkter og ikke minst utslipp». Dette og mye annet er vi altså helt enige om, men jeg vil fastholde at «økonomien» forstått som én ting som kan vokse eller krympe likevel er en (tidvis nyttig) abstraksjon. I hvilken grad økonomien vokser eller ikke måles altså i BNP, en størrelse som inneholder alt fra høyere lærertetthet i grunnskolen til turer med privatfly, og et av mine poenger er ganske enkelt at det å ville senke denne indikatoren i seg selv er et ganske upresist mål for økologisk bærekraft. Når Smith så skriver at degrowth-bevegelsens høyeste mål ikke er å redusere BNP virker det absolutt fornuftig, selv om man jo da kan spørre seg om hva som er poenget med navnet. Til tross for at jeg legger fram de såkalte «økomodernistenes» argumenter mot det som jeg nå har lært at heter «nedvekst»-bevegelsen på norsk, virker det som at Smith med venner har gått glipp av at jeg også skrev at vi ikke kan gå «tilbake til modernismen» med all kunnskapen vi har nå.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Pisa

Lesekrisen angår oss alle

Ferske Pisa-tall ble fremlagt tirsdag 8. september: Norske elever presterer enda dårligere i sjokkundersøkelsen for fire år siden. Leseferdigheten deres svekkes år for år. Tallene er ikke abstrakte statistikker, vi kjenner alle barn bak disse tallene. «4 av 10 gutter kan ikke lese Ole Brumm for barn og unge», skriver en lektor i et innlegg. La det synke inn: En bok skrevet for de minste, er blitt uforståelig for fire av ti gutter i ungdomsskolealder.

Historie

Litt mer om mopeder og AfD

Øyvind Strømmen analyserer valgseieren til det tyske ytre høyre-partiet AfD i Klassekampen 9. september, illustrert med en illustrasjon av en Simson-moped. Som mange vet bruker høyreradikale partier nostalgi som et virkemiddel i sin retorikk, som kulturell identitet, regionale tradisjoner og lokale tradisjoner. AfD spiller på lengsel etter det tradisjonelle Tyskland, og ikke overraskende slår dette budskapet gjennom i Sachsen-Anhalt med sin store arbeidsledighet. Denne nostalgien er ytterligere spisset ved såkalt «ostalgie», nemlig livet og kulturen i tidligere DDR. Simson er i så måte ett av symbolene i denne «ostalgien», og skal signalisere frihet, uavhengighet og individualitet. I tidligere DDR var det svært vanskelig, for ikke å si umulig, å skaffe seg bil, og derfor var moped et vanlig framkomstmiddel. Svært mange tyskere kjørte derfor rundt på en østtysk Simson.

Historie

Kommentar til Bøckman

I si høgst interessante orientering om kinesisk historieskriving og tidsoppfatning 7. september, kjem Harald Bøckman på eitt punkt i skade for å villeie lesaren. Han refererer til ein påstått marxistisk tradisjon som deler verdshistoria inn i ulike stadium, frå «primitivt samfunn gjennom slavesamfunn, kapitalisme, sosialisme til kommunisme». Bøckmans «skjema» er truleg eit utslag av det falske Stalin-dogmet som seier at alle land må gjennomgå alle dei stadia Marx opererer med. Men Bøckman har gløymt den produksjonsmåten som Marx plasserer Kina (og Russland) i, den asiatiske, som består i ei (despotisk) statsform som historisk oppstod på grunnlag av felleseigedom til jord og andre produksjonsmiddel. Den økonomiske bakgrunnen var gjerne behovet for store felles løft, så som vassleidningar. Bøckman har for så vidt rett i at Hegel og Marx såg på det kinesiske systemet som stagnerande, men det gjorde dei ikkje utan grunn. Dette innebar ikkje at ingenting skjedde i landet, men at økonomisk utvikling og skifte av dynasti og så vidare.