Leder

Nødvendig

Mari Skurdal

Høyre klarte ikke å fjerne formuesskatten i sine åtte år i regjering mellom 2013 og 2021. Årsaken var at Solberg-regjeringen ikke fant noen løsning som hindret at en del veldig rike mennesker da ville blitt nullskattytere. I stedet nøyde partiet seg med å redusere skattesatsen fra 1 til 0,85 prosent og heve bunnfradraget fra én million til 1,2 millioner kroner. Etter at Støre-regjeringen tok over, har satsen blitt økt til 1 prosent for formuer under 20 millioner og 1,1 prosent for de over. Samtidig ble bunnfradraget økt til 1,7 millioner kroner. Flere enn før slipper å betale formuesskatt, men de som må betale, får en litt større regning. Også utbytteskatten ble økt noe.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Feilslått reform

Da Høyres Linda Hofstad Helleland lanserte Solberg-regjeringens jernbanereform på Twitter i 2015, stilte hun smilende på et bilde foran et NSB-tog med et norsk flagg i hånda. «Jernbanen trenger endring», var budskapet, og endringene var som tatt ut av læreboka for New Public Management: Mer anbud og konkurranse, flere aktører og mer oppsplitting. Regjeringen ville skape et marked der det egentlig var et naturlig monopol. Da reformen ble vedtatt, var norske tog blant de mest punktlige i Europa – bare slått av Sveits. I fjor, ti år etter vedtaket, slo Jernbanedirektoratet i en rapport fast at jernbanen er på et «kritisk svakt nivå». Togene går ikke i tide.

Mari Skurdal

Historisk

Stortingets jamstillingsvedtak for jordbruket i 1975 var historisk. Bøndenes inntekter skulle løftes opp på nivå med andre yrkesgrupper, et mål som ble regnet som oppnådd i 1982. Siden har gapet økt, før bondeopprøret i 2021 satte spørsmålet på dagsordenen igjen med full kraft. Stortinget vedtok at inntektene skulle jevnstilles, noe regjeringen fulgte opp med bevilgninger som reddet jordbruket fra økonomisk krise. Årets avtale, som både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har underskrevet, betyr at målet nås i 2027. Det ligger mange og omstridte anslag til grunn for slike forhandlinger, men ifølge avtalen er inntektsveksten neste år beregnet til 91.341 kroner. Det tetter inntektsgapet på 63.000 kroner og tar høyde for inntektsveksten som andre grupper får i 2027.

Bjørgulv Braanen

Friheten fins allerede

Etter at Ingrid Olina Hovland tok over som leder for Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon, har det nærmest gått sport i å trekke fram hennes konservative verdier. Det hele startet med et intervju i en podkast kalt «Brutalt ærlig», hvor hun fortalte at hun personlig var mot abort selv når graviditeten var et resultat av voldtekt. I et land hvor nesten alle er tilhengere av selvbestemt abort, stikker slike holdninger seg naturlig nok ut. Ifølge velgerundersøkelsen fra 2021, gjengitt i abortutvalgets offentlige utredning, framgår det at bare 2 prosent av Norges befolkning mener at «abort bør aldri tillates». Hovland representerer altså en svært engere krets i sitt syn på abort. Ikke uventet har hun også et konservativt syn på familiepolitikk, og i et intervju med VG i går forsøker Hovland å få samme gode spinn på en uttalelse om barnehagestart. Til VG sier KrFU-lederen: «Jeg mener det er en syk kultur når vi topper statistikken for å ha de minste i barnehage.» Selv mener hun barn ikke bør i barnehage før de er nærmere tre år.

Mari Skurdal