Leder

Nødvendig

Mari Skurdal

Høyre klarte ikke å fjerne formuesskatten i sine åtte år i regjering mellom 2013 og 2021. Årsaken var at Solberg-regjeringen ikke fant noen løsning som hindret at en del veldig rike mennesker da ville blitt nullskattytere. I stedet nøyde partiet seg med å redusere skattesatsen fra 1 til 0,85 prosent og heve bunnfradraget fra én million til 1,2 millioner kroner. Etter at Støre-regjeringen tok over, har satsen blitt økt til 1 prosent for formuer under 20 millioner og 1,1 prosent for de over. Samtidig ble bunnfradraget økt til 1,7 millioner kroner. Flere enn før slipper å betale formuesskatt, men de som må betale, får en litt større regning. Også utbytteskatten ble økt noe.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Se til russen!

Skiftende regjeringer har helt siden slutten på 1970-tallet forsøkt å gjøre noe med russefeiringen, men uten hell. TV 2 har beskrevet hvordan minister etter minister har gitt opp gjøre noe med åpenbare problemer med kommersialisering, utestenging og fest og fyll i tida opp mot viktige eksamener. Til nå. Kunnskapsmiinster Kari Nessa Nordtun er en som finner måter å skjære gjennom på, når hun ser en samfunnsutvikling ingen egentlig ønsker. Slik fikk hun mobilen ut av klasserommene. I år er også det meste av russefeiringen lagt til tida etter avsluttende eksamen.

Mari Skurdal

Uten skam

Mandag bordet israelske soldater en konvoi på 50 båter i Middelhavet. Om bord hadde konvoien nødhjelp til Gazas befolkning og 428 aktivister, deriblant fire nordmenn. De ble arrestert og brakt til havnebyen Ashdod i Israel, akkurat som tusenvis av aktivister før dem. Igjen og igjen de siste årene har Israel stoppet nødhjelp til Gazas sivilbefolkning – ofte uten at noen reagerer. Men denne gangen våknet verden. Bakgrunnen er en video som viser hvordan aktivistene blir behandlet i fangenskap.

Lars Vegstein

Feilslått reform

Da Høyres Linda Hofstad Helleland lanserte Solberg-regjeringens jernbanereform på Twitter i 2015, stilte hun smilende på et bilde foran et NSB-tog med et norsk flagg i hånda. «Jernbanen trenger endring», var budskapet, og endringene var som tatt ut av læreboka for New Public Management: Mer anbud og konkurranse, flere aktører og mer oppsplitting. Regjeringen ville skape et marked der det egentlig var et naturlig monopol. Da reformen ble vedtatt, var norske tog blant de mest punktlige i Europa – bare slått av Sveits. I fjor, ti år etter vedtaket, slo Jernbanedirektoratet i en rapport fast at jernbanen er på et «kritisk svakt nivå». Togene går ikke i tide.

Mari Skurdal