Leder

Nødvendig

Mari Skurdal

Høyre klarte ikke å fjerne formuesskatten i sine åtte år i regjering mellom 2013 og 2021. Årsaken var at Solberg-regjeringen ikke fant noen løsning som hindret at en del veldig rike mennesker da ville blitt nullskattytere. I stedet nøyde partiet seg med å redusere skattesatsen fra 1 til 0,85 prosent og heve bunnfradraget fra én million til 1,2 millioner kroner. Etter at Støre-regjeringen tok over, har satsen blitt økt til 1 prosent for formuer under 20 millioner og 1,1 prosent for de over. Samtidig ble bunnfradraget økt til 1,7 millioner kroner. Flere enn før slipper å betale formuesskatt, men de som må betale, får en litt større regning. Også utbytteskatten ble økt noe.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Urimelig

EUs tolløkninger for ferrolegeringer må ses som et uttrykk for den globale handelskrigen som ble startet av Donald Trump. Målet med tiltaket er å beskytte egen industri, som produserer til høyere kostnader enn Kina og India. Europa skal i større grad være selvforsynt. Det spesielle med vedtaket er at Norge og Island ifølge EU ikke inngår i det Europa som skal sikre sin selvforsyning. Tidligere var det sjelden store problemer i handelspolitikken mellom EU og EØS. Norge har hatt tollfrihet for industrivarer i over 50 år – lenge før EØS-avtalen. Endringen i EU-systemet skjedde etter brexit i 2016.

Bjørgulv Braanen

Malurt i VM-begeret

Det norske herrelandslaget i fotball har kvalifisert seg til VM for første gang på 28 år, og det attpåtil med det høyeste målsnittet i noen europeisk VM-kvalifisering. Herrelandslaget har gode enkeltspillere og framstår også som et sammensveiset og samspilt lag. Spillerne og apparatet rundt oser av humør, glede og selvtillit. Sånn kan fotballen være på sitt beste. Det er bare å håpe at spillerne holder formen fram til neste sommer, da VM går av stabelen i USA, Canada og Mexico. Politikken som omslutter neste års VM, er det dessverre liten grunn til å glede seg over.

Mari Skurdal

En god start

Tanken om at folk skal kunne eie sin egen bolig, har vært sentral i utviklingen av norsk boligpolitikk. Fortsatt eier de fleste boligen de bor i. Samtidig blir vi stadig flere på leiemarkedet. I 2024 bikket antallet nordmenn som leier, én million. I Oslo er 30 prosent av husstandene leietakere. Med galopperende boligpriser blir det stadig vanskeligere å komme inn på boligmarkedet i storbyene.

Anna Krokene