Det er fredag etter 8. mars, og vi må snakke om det vi snakker for lite om. Noen mener vi allerede maser for mye, men parolene på onsdag viser hvorfor vi ikke har hørt nok. For i et demokrati der halvparten er kvinner, og de fleste føder barn, burde det ikke være politisk mulig å legge ned, sommerstenge og nedprioritere føde- og barselomsorgen. Når det likevel skjer, og vi gang på gang taper kampen om viktige fødetilbud, må det være fordi vi som fellesskap ikke snakker nok om det bokstavelig talt livsviktige reproduktive arbeidet.
Det er ikke ‘personlig’ når du får fødselsskader som kunne vært unngått fordi det ikke var nok folk på jobb.