Leder

Navs it-sprekk

Mari Eifring

Gjennom flere artikler i januar har Klassekampen skrevet om Navs mislykkede IT-prosjekt. Det såkalte Prosjekt 3 startet opp i 2018, og 872 millioner kroner ble satt av til prosjektet som skulle ha vært ferdig i 2020. Formålet var å modernisere og automatisere behandlingen av en rekke saker i Nav og med det føre til millioner av kroner i besparelser. I dag er fasiten at deler av prosjektet er forsinket med hele seks år, og alle pengene er brukt opp. Ikke nok med det, ventetida for klagesaker på sykepenger er nå på 52 uker, selv om kravet egentlig er 85 dager eller rundt tolv uker. Som vi skriver i dagens avis, anslo Navs egne prognoser i oktober at i stedet for at prosjektet gir Nav en nettogevinst, ser det ut til at det i stedet blir en kostnadssmell på 1,74 milliarder kroner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Røverkrig

Sløret har falt. Israel og USA gidder nå knapt å legitimere angrepet på Iran folkerettslig. I stedet sies det åpent at det er en krig for regimeendring, som er i strid med internasjonal lov. Begrunnelsene for øvrig savner enhver rimelighet. Trump har lenge sagt at Iran ikke må få anledning til å utvikle kjernevåpen – og etter angrepet i juni i fjor erklærte han at de kjernefysiske installasjonene var destruert. Så var det i gang igjen, og nye samtaler fulgte.

Bjørgulv Braanen

Ri­siko­sport

På midten av 2000-tallet begynner kronprins Haakon å dukke opp på deltakerlistene til Verdens økonomiske forum i Davos. Muligens var det et forsøk på å gi monarkiet en oppdatert rolle i en ny tid, som bindeledd mellom næringslivstopper, politikere og velgjørere i det sveitsiske alpelandskapet. Forumet er en privateid stiftelse og fungerer som en tenketank for verdens eliter. Både hoffet og Norges skiftende regjeringer må ha syntes at det var en god idé at kronprinsparet brukte tid i Davos, for ganske raskt var de engasjert i arbeidet i Young Global Leaders, et eliteakademi for kommende verdensledere, og kronprinsen var med å stifte Global Dignity Day, som springer ut av Davos-miljøet. Den såkalte Verdighetsdagen ble rullet ut på norske skoler, før den i 2016 la seg selv ned på grunn av manglende finansiering. I mellomtida hadde foreldre og lærere protestert fordi markeringen var lagt så tett opp til grunnlagsdatoen for FN at den i Osloskolen ble prioritert foran FN-dagen. Til tross for den norske kollapsen sitter kronprins Haakon fortsatt i det internasjonale styret til Global Dignity Day.

Mari Skurdal

På ære og samvit­tighet

I 1913, samme år som kvinner i Norge fikk stemmerett, fikk Norge sin første selvangivelse på papir. Her skulle nordmenn oppgi inntekt og formue, og vi signerte «på ære og samvittighet». I dag er formuleringen endret. Vi bekrefter at «opplysningene er gitt etter beste skjønn og overbevisning og så fullstendig som mulig». Norge har også en lang tradisjon med åpne skattelister. Slik kan hver og en undersøke om vi lignes likt som naboen, og vi kan se om sjefens velstand samsvarer med den som blir innrapportert til myndighetene.

Mari Skurdal