Leder

Navs it-sprekk

Gjennom flere artikler i januar har Klassekampen skrevet om Navs mislykkede IT-prosjekt. Det såkalte Prosjekt 3 startet opp i 2018, og 872 millioner kroner ble satt av til prosjektet som skulle ha vært ferdig i 2020. Formålet var å modernisere og automatisere behandlingen av en rekke saker i Nav og med det føre til millioner av kroner i besparelser. I dag er fasiten at deler av prosjektet er forsinket med hele seks år, og alle pengene er brukt opp. Ikke nok med det, ventetida for klagesaker på sykepenger er nå på 52 uker, selv om kravet egentlig er 85 dager eller rundt tolv uker. Som vi skriver i dagens avis, anslo Navs egne prognoser i oktober at i stedet for at prosjektet gir Nav en nettogevinst, ser det ut til at det i stedet blir en kostnadssmell på 1,74 milliarder kroner.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Leder

Ny global orden

Historiker og Yale-professor Odd Arne Westad sa til Klassekampen lørdag at USA under Donald Trump går fra ambisjonene om å lede internasjonalt. Washington trekker seg fra multilaterale organisasjoner, truer lojale nasjoner med anneksjon, setter opp tollbarrierer, både mot vestlige allierte og Kina, og skrur av pengekrana til bistand, som har vært en effektiv kanal for påvirkning og utøvelse av myk makt i mange ulike land. USAs fremste mål er å stoppe Kinas økonomiske vekst, mens Beijing arbeider målbevisst for å møte truslene. Det amerikanske forbudet mot å selge mikro­brikker til Kina har for eksempel ført til en massiv satsing på såkalte «­chiplets», som er spesialiserte brikker som kan settes sammen og tilby like stor, om ikke større fleksibilitet og funksjonalitet. Kinas diplomater jobber på høytrykk over hele verden, spesielt i det globale sør, for å sanke venner og allierte. Westad mener vi er på vei inn i en kinesisk æra. Kina har – i kraft av sin økonomiske styrke – betydelig flere tangenter å spille på enn for eksempel Sovjetunionen hadde under den kalde krigen. I denne situasjonen har EU kommet i klem.

Rentefest for bankene

Forrige uke la storbanken DNB fram resultatet for fjerde kvartal, og nok en gang hadde administrerende direktør Kjerstin Braathen grunn til å smile bredt. Overskuddet var på 12,7 milliarder kroner etter skatt, og det er en bedring på nesten 35 prosent fra året før. Resultatet for 2024 er 45,8 milliarder kroner. Det igjen er en oppgang fra 39,5 milliarder året før. Det er gode tider i banksektoren, og det ser vi ikke minst på de rause lønnspakkene sjefene holder seg med. Selv en delvis statseid bank som DNB lønner toppsjefen med 15,8 millioner kroner.

Vernede elver er beredskap

En stolt tradisjon står for fall når Stortinget denne uka behandler flom- og skredmeldingen. Innstillingen som behandles tirsdag, åpner for bygging av vannkraftverk i vernede vassdrag. Store deler av Norges potensielle vannkraftproduksjon er allerede bygget ut, men 390 vassdrag har siden 1970-tallet hatt status som vernet. Den demningen brister altså når Ap, Sp, Frp, Høyre og KrF stemmer for å fjerne vernet. Begrunnelsen er at vi må tilpasse oss et klima som stiller høyere krav til beredskap mot flom og skred. Vannkraftverk spiller en viktig rolle som flomvern, fordi de kan regulere vannstanden ved store nedbørsmengder. Som Naturvernforbundet har påpekt, går verken Ap, Sp, Frp, Høyre eller KrF bort fra vern av vassdrag i sine partiprogrammer.