Leder

Udemokratisk pengestøtte

Norske næringslivstopper har satt i gang en storstilt kronerulling for å hjelpe KrF over sperregrensa. Tidligere i juli ga milliardær og investor Øystein Stray Spetalen 500.000 kroner til partiet. 18 næringslivstopper lot seg inspirere, og ga til sammen to millioner kroner til partiet. Nå har milliardær og Kistefos-eier Christen Sveaas også kastet seg på, og gir KrF to millioner kroner. Begrunnelsen er at han håper bidraget vil hjelpe partiet over sperregrensa og dermed sikre borgerlig flertall. KrF-leder Dag Inge-Ulstein synes det er fantastisk med «verdibevisste ledere». Men spørsmål om hva slags verdier milliardærene og næringslivslederne er mest bevisst – de kristne eller formues­verdiene i holdingselskapene sine – vil de ikke svare på.

«I Frankrike får man ikke gi partigaver på mer enn 7500 euro i året.»

Forsøket på å kjøpe seg et ønsket valgresultat gjennom store strategisk plasserte pengebeløp er udemokratisk og rimelig skamløst. Pengegavene til KrF kommer på toppen av en utvikling de siste årene der pengestøtta til politiske partier bare øker, og utgjør en stadig viktigere del av partienes økonomi. I denne valgkampen har vi også sett et nytt fenomen, der anonyme givere har donert ti millioner kroner til Frp gjennom Aksjon for borgerlig valgseier. Slike anonyme bidrag har heldigvis nå blitt forbudt, men arbeidet med å regulere pengenes innflytelse i politikken bør ikke stanse der.

Før sommeren tok Unio-leder Steffen Handal til orde for å sette et tak på hvor mye organisasjoner og enkeltpersoner kan gi, og hvor mye partier kan motta i gaver totalt. Dette er ikke uvanlig i andre land. Finland har for eksempel en øvre grense på 30.000 euro per bidragsyter per år. I Spania er grensa på 50.000 euro, mens i Frankrike får man ikke gi partigaver på mer enn 7500 euro i året. De store bidragene fra rike enkelt­personer i årets valgkamp viser at det er på høy tid å innføre liknende regler også her hjemme.

Leder

Nå har pipa fått ny lyd

Jonas Gahr Støre kan fortsette som statsminister fordi partiene som støtter ham, fikk flertall på Stortinget. Tyngdepunktet ligger til venstre, og for å få budsjettene sine gjennom, må en ny regjering ha støtte fra MDG, Sp, SV og Rødt. Disse partiene er likevel ikke de eneste som søker å påvirke politikken de neste fire årene. Etter å ha advart mot at Støre fortsetter som statsminister i et dunkende kjør gjennom valgkampen, har pipa til næringslivseliten i Norge plutselig fått en annen lyd. Nå kan de knapt få rost Arbeiderpartiet nok. I Dagens Næringsliv hyller de nå styringsdyktigheten til Støre og finansminister Jens Stoltenberg, og særlig er de fornøyd med forslaget til et skatteforlik.

Fruktbar tutti­frut­ti

Frp har gjort sitt beste valg noensinne med 23,9 prosent, en framgang på hele 12,3 prosentpoeng. Det har fullstendig endret styrkeforholdene på borgerlig side. Venstre faller under sperregrensa, mens borgerlighetens historiske fanebærer i Norge, Høyre, er redusert til en skygge av seg selv. Frps framgang er en del av en større internasjonal trend, der høyrekonservative i allianse med sterke kapitalkrefter styrker seg på bekostning av mer sentrumsliberale krefter. KrFs gjenoppstandelse må også ses som del av dette internasjonale oppbruddet. I denne situasjonen er det en lettelse å se at venstresida og sosialdemokratene har stått imot høyrebølgen og sikret fire nye år. Ap har inngitt tillit som styringsparti, spesielt etter at Jens Stoltenberg kom tilbake.

Jubileum med bismak

I dag starter FNs 80. generalforsamling i New York i USA. Organisasjonen har som sin viktigste jobb å sikre global fred og sikkerhet, og delegasjoner fra verdens land skal i noen uker framover samtale om nedrustning, fattigdom, ulikhet, pågående militære konflikter og globale helsekriser. Om to uker er tida kommet til den såkalte høynivåuka. Da ankommer statslederne New York til det som regnes som deres viktigste årlige samlingsplass. Bakteppet for 80-årsjubileet for FN er imidlertid bekmørkt.