Leder

Datasenter

Kjell Inge Røkke og Aker vil satse milliarder på å bygge et datasenter for kunstig intelligens i Narvik. Tomta i Kvandalen utenfor Narvik kjøpte Aker opprinnelig for å bygge hydrogen- og ammoniakkfabrikk, som en del av selskapets satsing på grønn industri. Prosjektet ble skrinlagt «av kommersielle grunner», og både tomt og nettkapasitet skal nå brukes til Open AIs første datasenter i Europa. Akers aksjekurs gjorde et byks oppover etter nyheten, og digitaliseringsminister Karianne Tung jublet og ønsket prosjektet velkommen.

«Antakelig vil det ikke komme mange norske arbeidsplasser ut av prosjektet.»

Når Tung allerede har satt et mål om at 80 prosent av norske offentlige virksomheter skal ta i bruk kunstig intelligens innen utgangen av året, er det en fordel at man slipper å sende data til USA, og at de i stedet lagres under beskyttelse av EU-regelverket, som er strengere. Hvor mye annet Norge vil få ut av dette, bortsett fra skatteinntekter, er vanskelig å si. Aker og samarbeidspartneren Nscale sier de vil gi tilgang til det «norske KI-økosystemet», men som fagsjef i tankesmia Langsikt Aksel Braanen Sterri skriver i Dagens Næringsliv, er det større sjanse for at regnekrafta går til de som har størst betalingsevne. For å sikre at Norge får mer ut av storsatsingen i Narvik, tar Sterri til orde for å lære av oljepolitikken, der norske myndigheter beholdt kontrollen over oljeressursene og stilte krav om norsk deltakelse til utenlandske selskaper som ville utvinne olje på norsk sokkel. Det er et råd det er verdt å lytte til.

Grunnen til at Open AI velger å satse på datasenter i Norge, er først og fremst tilgangen til billig fornybar vannkraft, som har vært helt sentralt for at Norge har blitt en industrinasjon. Digitaliseringsminister Karianne Tung kaller datasenter «moderne industribygging», men antakelig vil det ikke komme mange norske arbeidsplasser ut av prosjektet. Dermed risikerer vi å ende opp som en rein strømleverandør. Vannkrafta er fornybar, men ikke en ubegrenset ressurs. For å sikre at vannkrafta også i framtida skal bidra til verdiskaping, vekst og rettferdig fordeling, trengs det politikere som tør å prioritere norske interesser foran interessene til Røkke og internasjonale tek-selskaper.

Leder

Lite lur skroting

Grunntanken i den norske fellesskolen er at alle norske barn skal få et godt og likeverdig opplæringstilbud der de bor. For å få til det er det ikke minst viktig å ha nok lærere på jobb i hele landet. Derfor er det svært uheldig at den regjeringsnedsatte Kommunekommisjonen i sin første delrapport går inn for å skrote lærernormen for den norske, offentlige grunnskolen. Normen sier at det ikke skal være mer enn 15 elever per lærer i småskolen. Fra femte til tiende trinn skal det være maks 20 elever per lærer. Normen er av relativt ny dato, fra 2018.

Et blindspor

Kommunesammenslåinger er satt på dagsordenen igjen. Kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap) har foreslått å gi større gulrøtter til dem som vil slå seg sammen, og Høyre, som har glemt at de tapte regjeringsmakta i 2021 på sentraliseringspolitikken, har begynt å kvesse knivene igjen. Partiet er også for å legge ned fylkeskommunen. Anna Molberg (H) fra Innlandet vil legge eget fylke på slaktebenken først. Det er noe uærlig over debatten om sammenslåinger når det gis inntrykk av enorme stordriftsfordeler ved å legge ned kommuner, noe som ofte viser seg ikke å stemme. Det eneste innsparingspotensialet ligger i å fjerne skoler, tjenester og helsetilbud i utkantene. Men heller ikke det gir nødvendigvis den ønskede effekt.

Holder fast på Holte

Forfatter og tidligere McKinsey-topp Martin Bech Holte selger bøker i bøtter og spann, men påstandene i «Landet som ble for rikt» og «Alternativt statsbudsjett» har fått et hardt møte med virkeligheten. Økonomer har tilbakevist tallgrunnlaget som bygger opp hovedtesen i bøkene, og finanskommentator Terje Erikstad i Dagens Næringsliv skriver at den siste utgivelsen bør trekkes i sin helhet. «Uansett hvordan Holte vrir og vrenger på tallene, er fasiten til Statistisk sentralbyrå at vi er mer produktive i dag, enn det vi var både i 2007 og 2013», skriver han. Holte er likevel ikke uten forsvarere i norsk offentlighet. Sist ute er Civita-leder Kristin Clemet, som i sin faste mandagskommentar i Aftenposten i går siterer Holte og videreformidler hovedpåstanden om at norsk økonomi og produktivitet sliter – eller i det minste vil gjøre det snart. Hvorfor gjør hun det? Clemets politiske prosjekt hviler på at mange slutter seg til de dystre spådommene om norsk økonomi. Hun sier det best selv i en tidligere kommentar, publisert bare dager før Sp gikk ut av regjering og den politiske medvinden til Civitas foretrukne regjeringsalternativ løyet.