Leder

Absurd debatt

Det er mange paradokser i debatten om økonomiske spørsmål i Norge. Det er etter hvert ganske grundig dokumentert at det stadig blir flere superrike i Norge, og at de stadig blir rikere. Som følge av dette øker også den økonomiske ulikheten, både når det gjelder inntekt og formue, jevnt og trutt. Like fullt flommer den politiske debatten om økonomi over av påstander om at det er nesten umulig å bli rik i Norge, og at politikken til regjering og stortings­flertall nærmest jager rike folk ut av Norge.

«Etter alle solemerker er det ikke synd på Norges rikeste.»

Statistisk sentralbyrå la torsdag fram en ny rapport som viser hvor svimlende summer som over tid har samlet seg i samfunnets absolutte økonomiske toppsjikt. I rapporten, omtalt i Dagens Næringsliv, framkommer det at det i 2022 lå hele 4607 milliarder kroner i ubeskattede eierinntekter i norske selskaper. Hadde denne oppmagasinerte gevinsten blitt realisert, ville skatteregningen blitt til sammen 1614 milliarder kroner. Problemet er bare at gjennom den såkalte fritaksmetoden blir skatteregningen utsatt og utsatt, i prinsippet for alltid. Samtidig kan de rikeste nyte godt av verdiene, gjennom at boliger, privatfly eller lignende blir eid gjennom selskapene deres. Da slipper de å betale utbytteskatt før de kan kjøpe noe for pengene. Kombinert med slappe ­skatteregler for privat bruk av selskapets eiendeler blir skatteregningen minimal.

På høyresida hersker en idé om at det er både riktig og viktig at det er mulig å samle seg enorme formuer. Tanken deres er at dette kan fremme investeringer i produksjon som skaper arbeidsplasser og bidrar til samfunnets beste. De burde jo juble over dokumentasjon på at de får det som de vil – mange lykkes godt med å bli rike, og de rike blir stadig rikere. I stedet legges betydelig patos ned i påstandene om at Norge skatter i hjel de rike. Toppen av absurditet nås når Støre-regjeringens relativt forsiktige skattepolitikk framstilles som den reine død og fordervelse. Etter alle solemerker er det ikke synd på Norges rikeste. Da hadde det passet seg å ikke late som at Norge er et helvete for dem.

Leder

EN FORSINKET ERKJEN­NELSE

Donald Trumps varslede straffetoll mot Norge og sju andre land som har sendt militært personell til Grønland, har ryddet all tvil til side: Den amerikanske presidenten mener alvor med sitt krav om kontroll over øya. Trumps foretrukne plan er fortsatt å kjøpe Grønland fra Danmark, og han ønsker nå å bruke USAs økonomiske makt til å presse fram en slik avtale. Samtidig viser retorikken han legger kravet fram med, at appeller til alliansefellesskapet i Nato og behovet for å stå sammen mot felles fiender har falt på steingrunn. Denne gangen står Europa aleine. Trump argumenterer for USA må ha kontroll over øya for å holde rivaler som Kina og Russland på avstand. Som flere forskere har påpekt, står USA imidlertid fritt under den nåværende avtalen med Danmark til å utvide sin militære tilstedeværelse på og rundt Grønland så mye de bare orker. USA er også blitt tilbudt fri tilgang til alt øya måtte romme av mineraler og sjeldne jordarter, slik Ukraina også gjorde i et forsøk på å holde seg inne med amerikanerne.

Nobel i vanry

Fredsprisvinner María Corina Machado er ikke den første som gir fra seg en nobelpris. Men der prisvinnere som forfatter Sigrid Undset og redaktør Dmitrij Muratov solgte medaljen for å gi penger til flyktninger, donerte Machado prisen til en politisk alliert. Derfor likner hennes overrekkelse av nobelmedaljen til USAs president Donald Trump mest på Knut Hamsuns oversendelse av sin pris til Nazi-Tysklands propagandaminister Joseph Goebbels i 1934. I brevet til nazitoppen skriver Hamsun at «jeg vet ingen som så utrettelig år efter år har skrevet og talt Europas og menneskehetens sak så idealistisk som De, hr. Reichsminister». Goebbels svarte at han så gaven «som et uttrykk for Deres forbundethet med vår kamp».

Tekno­logisk frigjøring

Nederland var lenge blant EUs mest USA- og tek-vennlige medlemsland. I fjor sommer påla parlamentet likevel myndighetene å øke bruken av europeiske og nederlandske skytjenester. Innen 2029 skal andelen være 30 prosent, skriver Politico. Bakgrunnen er de økte spenningene over Atlanterhavet og, ikke minst, at sjefaktoren i Den internasjonale straffedomstolen Karim Khan mistet tilgang til sin e-postkonto hos Microsoft i fjor vår. Det skjedde som følge av at USA innførte sanksjoner mot Khan – en straff for arrestordren mot Israels statsminister og forsvarsminister. Ettersom straffedomstolen ligger i Haag i Nederland, ble landet plutselig svært bevisst sin avhengighet av amerikansk big tech.