Endelig har sola snudd, og jeg kan telle ned dagene til det blir sommer igjen. Til det er så varmt at det er hyggelig å dra på telttur med ungene, til vi skal ligge på svaberg, grave i sand i vannkanten, la oss frydefullt skremme av krabbenes skarpe klør og studere sjøstjernenes tentakler. Til vi skal sykle ned til fjorden rett fra barnehagen, spise utemiddag med sand som ekstra krydder og til håret og huden skal lukte hav og smake salt.
Hvorfor er det stiftelser og organisasjoner som må sikre badeplasser og øyer til fellesskapets beste?