Jeg leste aldri Roald Dahls «Matilda» som barn (den utkom først i 1988). Men jeg så Danny DeVitos filmatisering i 1996 og ble nesten sjokkert over at jeg skulle kunne finne på å like en barnefilm så godt. I senere år er jeg blitt pappa, har lest barnebøker og sett barnefilmer-a-plenty, og derigjennom lært meg å sette «voksenpris» på kvalitetskultur for historie-elskende barn. Og i den sfæren troner Roald Dahl særdeles høyt.
En underlig utilgjengelig musikal-filmatisering.
Veldig velgjort, men …
