Virus er noen luringer, og de lureste av alle er såkalte retrovirus. Dette navnet har de fått, ikke fordi de er gammeldagse, men fordi de inneholder et enzym kalt revers transkriptase («baklengs omskrivningsenzym»), kombinert med arvestoffet RNA, i stedet for det vanlige DNA. Dette gjør at de kan angripe organismer ved å sende fragmenter av RNA inn i disse organismenes celler, som der «omskrives» til DNA, som binder seg til vertsorganismens eget DNA. På den måten kan de «kuppe» vertsorganismens cellemaskineri, og produsere nye virus, noe som gjerne først må trigges av en infeksjon. Slik kan de utsette dyr – inkludert mennesker – for flere alvorlige virussykdommer, der de mest kjente er humant immunsviktvirus, bedre kjent som hiv, og humant T-celle-leukemivirus (HTLV), som gir T-celle-leukemi hos voksne.
Menneskekroppen kan brukes som «leiegård» for såkalte retrovirus – men det kan faktisk ha sine fordeler.
Nedarvet virus til unnsetning
