Kronikk

Elitene og omfordelingen

Populismen er basert på en idé om at elitene støtter opp om økt ulikhet. Stemmer dette i Norge?

UENIGHETSFELLESSKAP: De norske elitene er uenige seg imellom om hvordan samfunnet bør se ut, skriver Fredrik Engelstad. Her fra årets årskonferanse i NHO, med tema «En ny morgendag». © FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning BratlieUENIGHETSFELLESSKAP: De norske elitene er uenige seg imellom om hvordan samfunnet bør se ut, skriver Fredrik Engelstad. Her fra årets årskonferanse i NHO, med tema «En ny morgendag». © FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning Bratlie

Økonomisk ulikhet vokser i moderne demokratiske samfunn. Også i Norge, selv om likhet er regnet som en kjerneverdi. En nærliggende tanke er at problemet er skapt av dem som tjener mest på det; «de der oppe» til forskjell fra «oss her nede». «De» er elitene som har sine egne interesser. «Vi», derimot, har nok med å få endene til å møtes.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Meir presise tal om økonomiske ulikskapar vil styrkje det raudgrøne samar­beidet i neste valkamp.

I møte med barne­ver­net står mi­no­ri­tetsbarn i fare for å miste både familie, språk og kulturell tilhø­righet.

Debatten om USAID-kuttene er større enn Elon Musk.