Økonomisk ulikhet vokser i moderne demokratiske samfunn. Også i Norge, selv om likhet er regnet som en kjerneverdi. En nærliggende tanke er at problemet er skapt av dem som tjener mest på det; «de der oppe» til forskjell fra «oss her nede». «De» er elitene som har sine egne interesser. «Vi», derimot, har nok med å få endene til å møtes.
Populismen er basert på en idé om at elitene støtter opp om økt ulikhet. Stemmer dette i Norge?
Elitene og omfordelingen
