Kronikk

Elitene og omfordelingen

Populismen er basert på en idé om at elitene støtter opp om økt ulikhet. Stemmer dette i Norge?

UENIGHETSFELLESSKAP: De norske elitene er uenige seg imellom om hvordan samfunnet bør se ut, skriver Fredrik Engelstad. Her fra årets årskonferanse i NHO, med tema «En ny morgendag». © FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning BratlieUENIGHETSFELLESSKAP: De norske elitene er uenige seg imellom om hvordan samfunnet bør se ut, skriver Fredrik Engelstad. Her fra årets årskonferanse i NHO, med tema «En ny morgendag». © FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning Bratlie

Økonomisk ulikhet vokser i moderne demokratiske samfunn. Også i Norge, selv om likhet er regnet som en kjerneverdi. En nærliggende tanke er at problemet er skapt av dem som tjener mest på det; «de der oppe» til forskjell fra «oss her nede». «De» er elitene som har sine egne interesser. «Vi», derimot, har nok med å få endene til å møtes.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Mens demo­kra­tene debatterer mili­tær­hjelp, er Israels krigs­for­bry­tel­ses­ma­ski­neri allerede klargjort for fremtiden.

De 22 EU-landene som kritiserer Spania nå, løser ingen Ceuta-krise. De utnytter den.

Hva skjer når dorull­nisser og limpistol blir måle­stok­ken for den praktiske felles­kunn­skapen?