Kronikk

Elitene og omfordelingen

Populismen er basert på en idé om at elitene støtter opp om økt ulikhet. Stemmer dette i Norge?

UENIGHETSFELLESSKAP: De norske elitene er uenige seg imellom om hvordan samfunnet bør se ut, skriver Fredrik Engelstad. Her fra årets årskonferanse i NHO, med tema «En ny morgendag». © FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning BratlieUENIGHETSFELLESSKAP: De norske elitene er uenige seg imellom om hvordan samfunnet bør se ut, skriver Fredrik Engelstad. Her fra årets årskonferanse i NHO, med tema «En ny morgendag». © FOTO: TOM HENNING BRATLIE Foto: Tom Henning Bratlie

Økonomisk ulikhet vokser i moderne demokratiske samfunn. Også i Norge, selv om likhet er regnet som en kjerneverdi. En nærliggende tanke er at problemet er skapt av dem som tjener mest på det; «de der oppe» til forskjell fra «oss her nede». «De» er elitene som har sine egne interesser. «Vi», derimot, har nok med å få endene til å møtes.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Om KI tar over jobbene våre, må vi få betalt for data som tilhører oss.

Fokuset på Pisa-testane har ikke gjort skulen til ein betre stad. Resultata har heller ikkje blitt betre.

Norge har inngått et tett digitalt samarbeid med India. La oss håpe at vi har tatt lærdom av Telenors Myanmar-skandale.