Trommeslageren og produsenten Makaya McCravens første album på International Anthem, «In the Moment» (2015), låt friskt. Plata var satt sammen av 48 timer med opptak fra grooveorienterte live-improvisasjoner mellom McCraven og en rekke av Chicagos fremtredende jazzmusikere, som McCraven senere hadde kuttet ned, hentet utdrag fra og remikset til 19 korte stykker. Lik en hiphop-produsent som sampler lydsnutter fra gamle lp-er, men her fremført av McCraven selv og hans medmusikere. Det var en fiffig måte å trekke linjer mellom jazz og moderne samplings-teknikker. Men uten videreutvikling av motiv eller tema eller andre spenningsoppbyggende instrumentale innslag – eller som i hiphop, der en rapper gjerne driver låtene fremover – kan slike instrumentale stykker føles vel stillestående, som kulisser uten et teaterstykke.
Ny-fusion: Som beviser at også fremoverlent kan virke stillestående.
Midt i tingene
