Skjønnhet, lykke, status og beundring har alltid vært grunnlag for lengsel og misunnelse. Den siste tiden har vi fått demonstrert utseendeindustriens påståtte demokratiserende virkning, i det den lover at hvermannsen kan oppnå skjønnhet. Eller i hvert fall ta seg noe bedre ut enn rent a wreck-versjonen.
Hva gjør den konstante feedback-kulturen med oss?
Skjønnhet og skam
