Fusjonen Forente Forlag markerer begynnelsen på slutten for Pax-epoken i norsk forlagsverden, skriver Rune Slagstad.

GyldenPax?

FORBIGÅENDE FORLAG: Da Bjørn Smith-Simonsen ble ansatt i Pax, brukte han trusselen om et Gyldendal-oppkjøp til å selge aksjer. Nesten femti år senere ble trusselen en realitet – men noe GyldenPax får vi neppe se, skriver Rune Slagstad. FOTO: LINE ØRNES SØNDERGAARD Line Ørnes Søndergaard

I forrige uke fikk jeg en telefon fra en ganske nedstemt Bjørn Smith-Simonsen: «Jeg har solgt Pax til Gyldendal.» Det var for så vidt ikke helt overraskende. Jeg var kjent med at Pax-sjefen i lengre tid hadde vært på partnerjakt og tatt den store forlagsrunden både én og to ganger. Fagbokforlaget/Vigmostad&Bjørke er bunnsolide forlagsentreprenører på utdanningsfeltet, men mangler ifølge Smith-Simonsen redaksjonell dristighet. Det sies om Cappelen Damm-direktør Tom Harald Jenssen og Smith-Simonsen at de er til forveksling like – det eneste som skiller skal være skostørrelsen. Cappelen Damm, landets største forlag, har med sine betydelige redaksjonelle og økonomiske muskler vært det mest ekspansive av de store, men i bakgrunnen vaker eierne, det danske mediekonsernet Egmont, som Pax-sjefen ikke har følt seg trygg på. Jeg røper knapt noen hemmelighet når jeg sier at Aschehoug var hans foretrukne partner blant de store, men Aschehoug-styret vendte tommelen ned.

Med andre ord