«Jeg må bare si at noe mer storslått har ikke jeg opplevd før». Det sa en av dem som så vågehvalene hoppe i Oslofjorden i sommer. Selv var jeg på hytta litt lenger sør, og løp ut med kikkerten på nærmeste svaberg i håp om at hvalene skulle komme forbi meg også. Jeg hadde ikke hellet med meg, men i sommer har mange hatt sitt første møte med sjøpattedyr, enten det er ved sjøen eller i mediene. Vi forbauses liksom av at det finnes så store dyr som lever livene sine uten at vi ser dem, før de plutselig bryter overflaten. Det at de finnes er intet mindre enn storslått, men for framtiden til disse dyrene er det ikke nok at vi gisper i beundring.
For framtiden til hvalene er det ikke nok at vi gisper i beundring.
Opp for å puste
