Denne kronikken har jeg valgt å skrive uten tittel. Dette fordi jeg ikke vil legge føringer for leserens tolkningsrom. Det er nemlig ikke skribentens oppgave å gjøre teksten tilgjengelig for publikum. Det går likevel an å ymte frampå med noen hint om at det er snakk om et møte mellom tradisjon og modernitet der jeg spør meg hvor kunsten og verden beveger seg.
Hva skal vi egentlig med en samtidskunst som bare er opptatt av seg selv?