DebattVelferd

Det er ‘vi’ som er problemet

LIKHETSPRINSIPPETS BAKSIDE: Jo sintere middelklassen blir, jo mindre blir det til overs for de som faktisk trenger hjelp, skriver Dona Gashi. Her fra fattighuset i Oslo. FOTO: CHARLOTTE FØRDE SKOMSØY Charlotte Førde SkomsøyLIKHETSPRINSIPPETS BAKSIDE: Jo sintere middelklassen blir, jo mindre blir det til overs for de som faktisk trenger hjelp, skriver Dona Gashi. Her fra fattighuset i Oslo. FOTO: CHARLOTTE FØRDE SKOMSØY Charlotte Førde Skomsøy

I Norge har vi et velferdssystem som beror på likhet for alle. Det spiller ingen rolle om du er servitør, hotelldirektør, lærer eller selvstendig næringsdrivende som selger brukte sokker på nett. Blir du syk eller ufør, skal du vite at du har velferdsstaten i ryggen. Barn av milliardærer og barn av vanlige folk får de samme offentlige tilbudene. Offentlige skoler, parker, fritidsaktiviteter og helsetjenester er gratis eller delvis finansiert av alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn. At folk flest ikke klager så mye over de høye skattenivåene, har mest sannsynlig sammenheng med dette likhetsprinsippet. Når du vet at skatten du betaler også vil komme deg til gode når du trenger det, uansett hvor godt bemidlet du er, er du mer villig til å bidra til fellespotten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.