Som ung osloborger har jeg som de fleste andre på min alder måttet lære meg å leve i en slags symbiose med galopperende leiepriser. At brorparten av månedslønna eller studiestøtta går til å betale ned noen andres boliglån, har blitt en naturlig del av det å være student i hovedstaden. Sparing til egen bolig er det omtrent bare å glemme når leieprisene er høyere enn nedbetalingene på et lån.