Snarere enn å bli mindre relevant, har markeringen av terroranslaget 22. juli fått forsterket aktualitet de siste to årene. Spørsmålene «hva har vi lært?» og «er vi kommet videre?» er ikke lenger kun knyttet til angrepet i 2011, men flettet sammen med Philip Manshaus’ drap på lillesøsteren Johanne Zhangjia Ihle Hansen og angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum 10. august 2019, samt skytingen som tok to menneskeliv i forkant av prideparaden i Oslo for en måned siden. Dessverre er det mer sannsynlig enn usannsynlig at nye angrep og nye datoer må føyes til i årene som kommer.
Brorskapet av vold må forstås som en reserveløsning, ikke et førstevalg.