Den makroøkonomiske forståelsen var i første del av etterkrigstiden dominert av John Maynard Keynes’ «The General Theory of Employment, Interest and Money» (1936). Teorien var et oppgjør med ideen om markedsstyring og en passiv stat – og er kanskje mest kjent for tanken om at staten skulle bidra til å jevne ut konjunktursvingningene med å bruke mer penger i dårlige tider og spare i gode.
Når markedet står for fall, hjelper det ikke å tviholde på gamle modeller.