«Jurassic Park» (1993) var ikke kun en film om et revolusjonerende underholdningsfenomen (den titulære safariparken med dinosaurkloninger som attraksjon) – den var et revolusjonerende underholdningsfenomen i seg selv. Steven Spielberg integrerte splitter nye og revolusjonerende gode computergenererte spesialeffekter så sømløst at vi ikke bare fryktet for livet til menneskene når en brutal Tyrannosaurus Rex eller utspekulerte velociraptorer fikk ferten av dem; vi ble ømme om hjertet når snille planteetere lot seg klappe og kose med.