I middelalderen var det å reise fra et vesteuropeisk kloster til Jerusalem fryktelig langt. Men det gjorde ikke så mye, mente sankt Bernard av Clairvaux (1090–1153), for det var ikke det jordiske Jerusalem man burde søke, men det himmelske, og det «kan man ikke gjøre med føttene, men ved å bevege seg med følelsene».
En bok fra 1250 lot munker gjøre reisen til Jerusalem ved å bevege seg i sitt indre, uten å forlate klosteret.
Jerusalem, en følsom reise
