Tidlig på 1100-tallet satt en benediktinermunk i klosteret i Bèze, litt nordøst for Dijon, og formulerte hvor viktig tanken på Jerusalem var for munkene: «De stadig tilbakevendende tankene på byen Jerusalem og dens konge er for oss en søt trøst, et behagelig påskudd for meditasjon og en nødvendig lettelse av byrdene våre», skrev han.