Anmeldelse

Gamle Ibsens rips

Makt og begjær: En studie som iherdig motsetter seg aktualitet.

PÅ VIFT: Henrik Ibsen blant ukjente kvinner på Karl Johan. FOTO: AMATØRFOTO / OSLO MUSEUM PÅ VIFT: Henrik Ibsen blant ukjente kvinner på Karl Johan. FOTO: AMATØRFOTO / OSLO MUSEUM

Astrid Sæther

I skyggen av Ibsen. Dikterens unge kvinner. En historie om dikt, makt og begjær

Sakprosa

Gyldendal 2022, 312 sider

«Om jeg ikke kan bli en Stor Mann, skal jeg i det minste knulle en», skriver Kate Zambreno i «Heroines» (2012), hvor hun plasserer seg i et vissent slektstre med plagede ektemaker som Zelda Fitzgerald og Vivien Eliot. Jeg innrømmer at setningen hadde en viss gjenklang da jeg først leste den, og resignert tenkte jaja, bedre enn ingenting. Like etter endret alt seg: først med Kulturmann-debatten i 2014, om villige kvinner og genierklærte kunstnermenn; deretter med saken mot filmprodusent Harvey Weinstein i 2017, og den feministiske revolusjonen som fulgte. En setning som Zambrenos vil aldri la seg lese på 2012-måten igjen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.