En venninne betrodde meg forleden dag et ubegripelig og litt pinlig dilemma hun hadde oppdaget i seg selv forbindelse med de ukrainske flyktningene. For første gang opplevde hun at hun virkelig forsto hvor redselsfullt det måtte være å være flyktning. Plutselig å se hverdagen og livet forsvinne i et bombekrater. Å måtte forlate alt det man kjenner og eier over natten, pakke det mest nødvendig og dra av sted for å overleve. Hun kjente den plutselig helt under huden og dypt i hjertet, frykten og smerten over å være på flukt.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
