Alt lå etter valget i høst til rette for ei ny regjering som skulle gjenreise det beste samfunnet verden har sett, velferdsstaten Norge i Arbeiderpartiets storhetstid etter 2. verdenskrig, basert på en renessanse for et felles tak fra alle gode krefter i arbeidslivet for en kraftfull krisepolitikk. Og alt lå til rette for at ei avis som Klassekampen endelig kunne få sleppe å være i opposisjon mot alle den egentlig sto nærmest, og bli veiledende hovedorgan for ei slik gjenreising.