Hvis man har sett, lest og skrevet om film i noen tiår, er det kanskje ikke rart om man oftere og oftere tar seg i å tenke at «dette har jeg sett før». Ønsket om (for ikke si behovet for) å fra tid til annen være heldig nok til å få se noe virkelig nytt, som samtidig holder en viss kvalitet, blir med tiden en konstant. Blant annet derfor var det en sann glede (innimellom all uhumskheten) å følge handlingen i den islandske skrekkthrillerdramahybriden «Lamb».
Bø, bø, lille lam
