Klassekampenhar i det siste laget flere reportasjer om bønder som har satset slik jordbrukspolitikken har oppfordret og presset dem til. Politikken som skulle gi økt produksjon og bedre økonomi, har revet det økonomiske grunnlaget bort for mange. Prisene har skutt i været for de innsatsfaktorene som industrilandbruket har gjort seg avhengig av (diesel, strøm, kunstgjødsel, byggevarer, plast og importert kraftfôr). Samtidig truer klimaendringer matproduksjonen både nasjonalt og globalt. Selve fundamentet for de siste tiårenes jordbrukspolitikk synes å gi etter. Fjorårets bondeopprør var et forvarsel. Nå forbereder landbruksminister Sandra Borch seg på vårens jordbruksoppgjør. Hva kan og bør vi forvente? Og hva dreier egentlig jordbrukspolitikken seg om?
Vi står ved et veiskille i jordbrukspolitikken. Hva er mulighetene?