De klare bistandskravene i SVs arbeidsprogram fordufter som dugg for solen når budsjettet forhandles.

Hvor er solidariteten, SV?

VANLIGE FOLK I ANDRE LAND: I Afrika sør for Sahara er behovet for utdanning prekært, ikke minst blant jenter. Her en bokbuss på besøk på en grunnskole i Lagos. FOTO: STEFAN HEUNIS, AFP/NTB STEFAN HEUNIS

Ap og Sp foreslo i Hurdalsplattformen å kutte Solbergregjeringens bistandsbudsjett med 750 millioner. Kuttforslaget gikk stort sett upåaktet hen i norsk presse, inkludert Klassekampen, som var mer opptatt av løftet til Ap og Sp om at det nå var den vanlige mann og kvinnes tur – i Norge. At en minister fra Senterpartiet var ansvarlig for bistandskuttet var ikke veldig overraskende, gitt Sps valgkamp og valgprogram der internasjonal solidaritet var mer eller mindre fraværende. Det var imidlertid en viss forventning om at SV i budsjettforhandlingene i det minste ville greie å reversere bistandskuttet siden SVs program i prinsippet er tuftet på solidaritet – nasjonalt (som det ble snakket mye om i valgkampen), og internasjonalt (som det ble snakket forbløffende lite om).

Kronikk