Essay

Forfattere og frihet

Stereotypier: Er litteraturen solidarisk hvis den er en kikkert man bruker til å se på de andre med?

SKRIFTEN OG BURET: Henriette Browne, «Skrivende jente; kjælegullfink», cirka 1870-1874. FOTO: WIKICOMMONS SKRIFTEN OG BURET: Henriette Browne, «Skrivende jente; kjælegullfink», cirka 1870-1874. FOTO: WIKICOMMONS

Skriver du om noe som skiller seg litt ut fra det majoriteten kjenner til, enten det er fattigdom eller det flerkulturelle, har offentligheten vanskelig for å ta det imot uten å forenkle det. I Klassekampen 2. oktober spør Sumaya Jirde Ali om hovedpersonen i min andre roman «Bok om sorg (fortellingen om Nils i skogen)» heter Nils, og ikke et utenlandsk navn, fordi jeg ville vekk fra et innvandrerstempel? Svaret er nei. Nils heter Nils fordi jeg synes det er et navn som rommer mye. Det er rett og slett et fint litterært navn. Men svaret på om romanen ville blitt lest på en annen måte hvis Nils var blitt døpt Pedro, er vel ja.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

Ia Genberg ville aldri finne på å skrive en politisk bok. Men hun kan ikke utelukke at en og annen mening pipler ut.

Kommentar

La oss legge framtidas samfunn på tegne­bor­det.

Nordisk råd

Scene­sam­talar om litteratur tek stadig meir plass, men kan gjerne utvikle seg i nye retningar.