Skriver du om noe som skiller seg litt ut fra det majoriteten kjenner til, enten det er fattigdom eller det flerkulturelle, har offentligheten vanskelig for å ta det imot uten å forenkle det. I Klassekampen 2. oktober spør Sumaya Jirde Ali om hovedpersonen i min andre roman «Bok om sorg (fortellingen om Nils i skogen)» heter Nils, og ikke et utenlandsk navn, fordi jeg ville vekk fra et innvandrerstempel? Svaret er nei. Nils heter Nils fordi jeg synes det er et navn som rommer mye. Det er rett og slett et fint litterært navn. Men svaret på om romanen ville blitt lest på en annen måte hvis Nils var blitt døpt Pedro, er vel ja.
Stereotypier: Er litteraturen solidarisk hvis den er en kikkert man bruker til å se på de andre med?
Forfattere og frihet
