Essay

Forfattere og frihet

Stereotypier: Er litteraturen solidarisk hvis den er en kikkert man bruker til å se på de andre med?

SKRIFTEN OG BURET: Henriette Browne, «Skrivende jente; kjælegullfink», cirka 1870-1874. FOTO: WIKICOMMONS SKRIFTEN OG BURET: Henriette Browne, «Skrivende jente; kjælegullfink», cirka 1870-1874. FOTO: WIKICOMMONS

Skriver du om noe som skiller seg litt ut fra det majoriteten kjenner til, enten det er fattigdom eller det flerkulturelle, har offentligheten vanskelig for å ta det imot uten å forenkle det. I Klassekampen 2. oktober spør Sumaya Jirde Ali om hovedpersonen i min andre roman «Bok om sorg (fortellingen om Nils i skogen)» heter Nils, og ikke et utenlandsk navn, fordi jeg ville vekk fra et innvandrerstempel? Svaret er nei. Nils heter Nils fordi jeg synes det er et navn som rommer mye. Det er rett og slett et fint litterært navn. Men svaret på om romanen ville blitt lest på en annen måte hvis Nils var blitt døpt Pedro, er vel ja.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Hvem bør eie ressursene våre? Det er umulig å lese Johan Falkberget i dag uten å kjenne politisk vrede.

Kommentar

Få sjonglerer oldtida og samtida slik årets nobel­pris­vinnar Anne Carson gjer.

Nordisk råd

Noen ganger trenger vi en utenlandsk gjest til å minne oss om våre største verdier.