Feminist javisst

En egen kropp

Den byråkratiske volden kleber seg fast til meg, skriver Christine Bylund.

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Det første jeg lærte om kroppen min, var at det ikke var jeg som bestemte over den. Jeg lærte å la andre ta på den, for vitenskapens skyld. Det har tatt lang tid å ta tilbake kroppen min fra helsevesenets syn på den som mangelfull, å forstå at den er min og ikke tilhører verken fysioterapeuter eller leger. Det er bare mine personlige assistenter og elskere som har fått se meg uten klær siden jeg tok beslutningen om at kroppen min tilhørte meg selv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Kvinner og nyfødte fortjener mer enn et «fød-og-reis»-system.

Høiby-saken er et skole­ek­sempel på dehu­ma­ni­sering av kvinner.

Praid er blitt seksu­ali­sert, blir det sagt. Ein kan like godt skulde kristen­domen for å vere prega av religion.