Feminist javisst

En egen kropp

Den byråkratiske volden kleber seg fast til meg, skriver Christine Bylund.

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Det første jeg lærte om kroppen min, var at det ikke var jeg som bestemte over den. Jeg lærte å la andre ta på den, for vitenskapens skyld. Det har tatt lang tid å ta tilbake kroppen min fra helsevesenets syn på den som mangelfull, å forstå at den er min og ikke tilhører verken fysioterapeuter eller leger. Det er bare mine personlige assistenter og elskere som har fått se meg uten klær siden jeg tok beslutningen om at kroppen min tilhørte meg selv.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Feminist javisst

Topp­idret­ten dyrkar konkur­ranse, nasjo­na­lisme og kapital – men viktigast: Han får oss til å sjå bort.

Glem kriger og klimakrise – det som virkelig er verdt å gå til kamp for, er visst kjønns­or­denen.

Det var en tid da fotball uteluk­kende var en manneting