Det første jeg lærte om kroppen min, var at det ikke var jeg som bestemte over den. Jeg lærte å la andre ta på den, for vitenskapens skyld. Det har tatt lang tid å ta tilbake kroppen min fra helsevesenets syn på den som mangelfull, å forstå at den er min og ikke tilhører verken fysioterapeuter eller leger. Det er bare mine personlige assistenter og elskere som har fått se meg uten klær siden jeg tok beslutningen om at kroppen min tilhørte meg selv.
Den byråkratiske volden kleber seg fast til meg, skriver Christine Bylund.
En egen kropp
