Disputten med Arild Pedersen etter artikkelen min «Israels sakrale teflonferniss» (24. august) går mot slutten. For meg som historikar framstår dei to replikkane hans som blotta for realia om emnet, totalt utan kunnskapselement om Israel–Palestina-konflikten. Han unngår konsekvent å ta standpunkt til den historikken eg har skissert, og møter den med mantraet om Israels rett til å forsvare seg.