Tidlig i «Ulv? Ulv!» signaliserer Frank Rossavik, velkjent spaltist i Aftenposten, at det som får ham til å skrive bok om den norske ulvekonflikten, ikke er noen personlig interesse for ulv, enn si utmarksbrukere, men den evnen dette ikoniske rovdyret (mitt uttrykk) har til å utfordre det demokratiske ideal at beslutninger bør fattes etter en bred, offentlig debatt som også tar hensyn til mindretallets legitime interesser. Hvem har de beste argumentene for eller imot å verne ulven, og hvem rammes hardest av de beslutningene som er fattet i saken? Det er spørsmålet. Etter slik å ha introdusert seg selv som uhildet, liberal observatør setter forfatteren seg i sin bil og kjører ut i ulvesonen for å snakke med dem som lever med villdyret tettest innpå seg: fastboende, bønder og jegere, men også enkelte representanter for den forvaltningen, inkludert ulveforskere, som har ansvaret for de lovene som kan gjøre gråbeinen til en pest og en plage.
Verdisyn: To nye bøker går inn i ulvedebattens kratt – med ulik konklusjon.
Inn i ulvesonen
