Den står fortsatt der, koppen, som en fysisk påminnelse om en tid preget av knapphet på det meste. Krigen hadde satt en stopper for import av både nødvendighetsartikler og de fleste matvarer, og også det meste av gjenstander man kanskje ønsket seg og drømte om. Den lokale skolegården var blitt omgjort til parseller der en kunne sette poteter, så gulrøtter, kål og neper. Selvberging sto høyt i kurs, og villagrisene gryntet og grov i bakhagene.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
