Høsten 2017 la den svenske journalisten og aktivisten Cissi Wallin ut et innlegg på Instagram om at mannen som voldtok henne i 2006, var Fredrik Virtanen. Elleve år etter hendelsen var den fortsatt noe hun tenkte såpass mye på at da metoo-bølgen skyllet over verden, var det dette som føltes naturlig å gjøre, si fra høyt om. Kanskje følte hun at hun tok makta tilbake ved å gjøre det? Eller at en slags rettferdighet oppsto?
Monomant: Hvordan makte å gå videre når makta virker så fjern?