Leder

Eksplosjonen

Axel Geard Nygaard
  • 21. november 2013 ankret det moldovsk-registrerte lasteskipet MV Rhosus opp i havna i Beirut i Libanon. Om bord var 2750 tonn av stoffet ammoniumnitrat, som blant annet brukes i eksplosiver og kunstgjødsel, på vei til en sprengstoff-fabrikk i Mosambik. Årsaken til at skipet endte opp i Beirut, er uklar: Både motortrøbbel og manglende midler til å passere Suezkanalen er trukket fram. Det som er sikkert, er at skipet med den dødelige lasta ble værende i havna. Etter hvert som regningene fra havneavgiftene hopet seg opp, ble ammoniumnitratet konfiskert og plassert i et lager. Eieren gikk konkurs, mannskapet ble etter lang tid i limbo sendt hjem, og skipet sank til slutt i 2018. Men lasta ble liggende i Hangar 12 fram til 4. august i fjor, da en brann brøyt ut i lageret. Eksplosjonen som fulgte, tok livet av mer enn 200 mennesker, såret over 6500 og gjorde mer enn 300.000 hjemløse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Streik på menyen

Det var med et godt grep om to handleposer fulle av mat at investor Jan Petter Sissener ankom Grand Hotel i Oslo sentrum i går. Hvert år inviterer milliardær Christian Ringnes medlemmer fra samfunnseliten til å feire nasjonaldagen på hotellet som eies av familien. I år var intet unntak. Men der gjestene tidligere har kunnet nyte av hotellets servering, måtte de nå sørge for sjampanjefrokosten selv. Ansatte ved Grand Hotel, som driftes av hotellkjeden Scandic, er del av den pågående streiken i hotell- og restaurantbransjen. Fagforeningen Parat har tidligere anklaget Grand Hotel for streikebryteri.

Anna Krokene

En folkelig revolusjon

Den danske, konservative historikeren og samfunnsdebattanten Christian Egander Skov har gitt ut en bok til forsvar for folkestyre. Tittelen – «Folkeligt skal alt nu være» – er lånt av selveste N.S.F. Grundtvig, salmedikteren og folkeopplyseren som fikk så stor betydning for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. Skovs anliggende er å mane til en gjenoppdagelse av folket, ettersom det er folket som er det legitime grunnlaget for demokratisk makt. Slik har det ikke alltid vært. I århundrer var det regnet som selvsagt at makt sprang ut av herskeren, mens folket ble sett som opprørere og pøbler.

Mari Skurdal

Propaganda Grand Prix

Eurovision er ikke en politisk arena, men en musikkfest og et stevne for paneuropeisk forbrødring. Slik lyder omkvedet når Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) forsvarer Israels deltakelse i sangkonkurransen. Med de nye avsløringene fra The New York Times faller dette argumentet dødt til jorda. Siden 2018 har Israel brukt minst 10 millioner kroner på å påvirke utfallet av publikumsvoteringen, rapporterte den amerikanske storavisa mandag. Noen av pengene kan spores direkte til Benjamin Netanyahus «hasbara»-kontor, som i praksis fungerer som et propagandabyrå. Israel har flere ganger vunnet seeravstemningen i nasjoner der folk generelt er Israel-kritiske. Mange har mistenkt at landet påvirker konkurransen ved hjelp av KI-boter, men det er ikke tilfelle, ifølge The New York Times.

Bendik Wold