Leder

Eksplosjonen

Axel Geard Nygaard
  • 21. november 2013 ankret det moldovsk-registrerte lasteskipet MV Rhosus opp i havna i Beirut i Libanon. Om bord var 2750 tonn av stoffet ammoniumnitrat, som blant annet brukes i eksplosiver og kunstgjødsel, på vei til en sprengstoff-fabrikk i Mosambik. Årsaken til at skipet endte opp i Beirut, er uklar: Både motortrøbbel og manglende midler til å passere Suezkanalen er trukket fram. Det som er sikkert, er at skipet med den dødelige lasta ble værende i havna. Etter hvert som regningene fra havneavgiftene hopet seg opp, ble ammoniumnitratet konfiskert og plassert i et lager. Eieren gikk konkurs, mannskapet ble etter lang tid i limbo sendt hjem, og skipet sank til slutt i 2018. Men lasta ble liggende i Hangar 12 fram til 4. august i fjor, da en brann brøyt ut i lageret. Eksplosjonen som fulgte, tok livet av mer enn 200 mennesker, såret over 6500 og gjorde mer enn 300.000 hjemløse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Mørke under­strømmer

Det går mot en strammere innvandringspolitikk over hele Europa. Asylsystemet er i krise, og reglene for familieinnvandring skjerpes i mange land. Ukontrollert migrasjon, som de over 37.000 asylsøkerne – hvorav nesten 80 prosent enslige menn – som krysset Den engelske kanal i småbåter i fjor, er ikke bærekraftig og svekker tilliten til myndighetene. Det er ikke antallet migranter som er avgjørende, men følelsen av at det ikke er kontroll. For høy og ukontrollert innvandring over tid skaper utfordringer med integrering, parallellsamfunn, svart økonomi, sosial dumping, press på velferden og økt ulikhet. En undersøkelse for Weekendavisen viser at hver fjerde danske vil sende muslimske innvandrere ut av landet, og nesten hver tredje vil forby islam. Fire av ti er helt eller delvis enig i at det skal være «nesten umulig å leve et islamsk liv» i Danmark, som i praksis betyr forbud mot hodetørklær i offentlige institusjoner, bønnerop, halalslakting og muslimske friskoler.

Bjørgulv Braanen

Krig er ikke uungåelig

En rekke europeiske forsvarstopper har de siste månedene trappet opp advarslene om at Ukraina-krigen kan være opptakten til en større krig mellom Nato og Russland. Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius advarte i november om at noen mener kontinentet kan ha hatt «sin siste fredssommer». Natos generalsekretær Mark Rutte istemte at vi må være forberedt på krig «i den skalaen våre besteforeldre og oldeforeldre gjennomlevde». Også hærsjefer i Storbritannia og Frankrike har sagt at landets sønner og døtre må være forberedt på å forsvare hjemlandene sine. Ledsaget av like alarmistiske medieoppslag og ekspertuttalelser, kan slike utsagn gi inntrykk av at en ny storkrig praktisk talt er uunngåelig. Bakteppet for advarslene er at Europa er i krise. Det siste året har bare gjort det så altfor tydelig at kontinentets ledere har levd over geopolitisk evne, når de i ly av den amerikanske sikkerhetsparaplyen har lovet full militær støtte til Ukraina så lenge det trengs, uten å legge noen planer for hvordan krigen kan avsluttes.

Ole Øyvind Sand Holth

Barnas julesong

Det er ein gammal song vi nesten gløymde, som seier at det skal bli fred på jord. Det er ein draum som alle slekter drøymde, som er blitt gjenfortalt med vakre ord. For fredens fyrste var ein liten unge, som kom til verda i ein gissen stall, foreldra hadde ingen stad å vera, og vinternatta var så mørk og kald. Og brått var himmelkvelven full av englar.

Edvard Hoem