Leder

Får vi en ny abortkamp?

Noen tall setter seg i hukommelsen. Ett av dem er fra velgerundersøkelsen fra 2021, gjengitt i abortutvalgets offentlige utredning, hvor det framgår at bare 2 prosent av Norges befolkning mener at «abort bør aldri tillates». Det er ikke mange ståsteder som har så lav oppslutning, og det viser at det i synet på abort har skjedd et aldri så lite paradigmeskifte siden Stortinget stemte fram utvidelsen til selvbestemt abort i 1978 med knapt flertall. Siden den gang har oppslutningen bare økt om kvinners rett til å selv bestemme om hun vil avslutte svangerskapet innen tolvte svangerskapsuke. Står vi nå ved et veiskille?

«Enkelte er imot abort i alle situasjoner.»

Lørdag mobiliserer unge kristenkonservative til en såkalt «Marsj for livet» foran Stortinget i Oslo. Enkelte av appellantene er imot abort i alle situasjoner, som leder i Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon Ingrid Olina Hovland. Organisasjonen bak marsjen er «Velg livet», som tilbyr oppfølging til ufrivillig gravide og samtale etter abort fordi «vi tror det er mulig å komme til Jesus med alle ting og at det er mulig å få del i Hans tilgivelse». I pressemeldingen beskrives marsjen som et «comeback etter 40 år», med henvisning til da presten Børre Knudsen samlet 12.000 mennesker i en Ja til livet-aksjon i Oslo i 1986. Det er fortsatt samme miljøer, ja til og med familier, som mobiliserer. Mannen som sendte ut pressemeldingen, er tidligere Norge IDAG-redaktør Bjarte Ystebø. Han er far til en av appellantene lørdag, stortingsrepresentant for KrF Joel Ystebø. Bestefaren, Asbjørn Odd Ystebø, var kampfelle av Børre Knudsen på 1980-tallet.

Spørsmålet er om utvidelsen av abortloven i fjor har svekket den sterke oppslutningen om selvbestemt abort. Eller skal vi se marsjen lørdag bare som en krampetrekning fra et marginalt, kristent miljø? Det kan være lurt å ikke forregne seg. Ingrid Olina Hovland har vist at hun evner å få oppmerksomhet for spissede utsagn i offentligheten. Abortsaken passer også utmerket til algoritmenes polarisering: Den er splittende, vekker sterke følelser og prioriteres også av tek-mogulene som styrer en stadig større andel av vårt mediekonsum.

Retting 11.06.26: I en tidligere utgave av denne kommentaren sto det at Stortinget stemte fram selvbestemt abort med knapt flertall i 1975. Det stemmer at loven er fra det året, men utvidelsen til selvbestemmelse kom i 1978. Dette er nå rettet.

«Ja til livet»: Joel og Rania kjemper mot selv­be­stemt abort
Les også

«Ja til livet»: Joel og Rania kjemper mot selv­be­stemt abort

Leder

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.

Det finnes alter­na­tiver

Onsdag holdt EU-president Ursula von der Leyen den årlige State of the European Union-talen i Strasbourg. Hun brukte Charles Dickens åpningslinjer fra «To byer» for å sette stemningen: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Der Dickens beskrev tida rundt den franske revolusjonen med disse ordene, brukte von der Leyen dem for å beskrive nåtida, hvor vi har enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Utfordringene hun pekte på, var blant annet handelsubalansen med Kina, russiske hybridangrep og Ceuta-krisa, hvor tusenvis av mennesker kom seg forbi gjerdene til den spanske eksklaven helt nord på det afrikanske kontinentet. Kunstig intelligens og skjerm­avhengighet var andre temaer. Talens kanskje mest overraskende moment kom til slutt. Vendt mot den kanadiske statsministeren Mark Carney – «Dear Mark» – sa hun at hun vil arbeide for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem. EU-presidenten mener det haster for EU å tenke nytt om partnerskapene sine.