Noen tall setter seg i hukommelsen. Ett av dem er fra velgerundersøkelsen fra 2021, gjengitt i abortutvalgets offentlige utredning, hvor det framgår at bare 2 prosent av Norges befolkning mener at «abort bør aldri tillates». Det er ikke mange ståsteder som har så lav oppslutning, og det viser at det i synet på abort har skjedd et aldri så lite paradigmeskifte siden Stortinget stemte fram selvbestemt abort i 1975 med knapt flertall. Siden den gang har oppslutningen bare økt om kvinners rett til å selv bestemme om hun vil avslutte svangerskapet innen tolvte svangerskapsuke. Står vi nå ved et veiskille?
«Enkelte er imot abort i alle situasjoner.»
Lørdag mobiliserer unge kristenkonservative til en såkalt «Marsj for livet» foran Stortinget i Oslo. Enkelte av appellantene er imot abort i alle situasjoner, som leder i Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon Ingrid Olina Hovland. Organisasjonen bak marsjen er «Velg livet», som tilbyr oppfølging til ufrivillig gravide og samtale etter abort fordi «vi tror det er mulig å komme til Jesus med alle ting og at det er mulig å få del i Hans tilgivelse». I pressemeldingen beskrives marsjen som et «comeback etter 40 år», med henvisning til da presten Børre Knudsen samlet 12.000 mennesker i en Ja til livet-aksjon i Oslo i 1986. Det er fortsatt samme miljøer, ja til og med familier, som mobiliserer. Mannen som sendte ut pressemeldingen, er tidligere Norge IDAG-redaktør Bjarte Ystebø. Han er far til en av appellantene lørdag, stortingsrepresentant for KrF Joel Ystebø. Bestefaren, Asbjørn Odd Ystebø, var kampfelle av Børre Knudsen på 1980-tallet.
Spørsmålet er om utvidelsen av abortloven i fjor har svekket den sterke oppslutningen om selvbestemt abort. Eller skal vi se marsjen lørdag bare som en krampetrekning fra et marginalt, kristent miljø? Det kan være lurt å ikke forregne seg. Ingrid Olina Hovland har vist at hun evner å få oppmerksomhet for spissede utsagn i offentligheten. Abortsaken passer også utmerket til algoritmenes polarisering: Den er splittende, vekker sterke følelser og prioriteres også av tek-mogulene som styrer en stadig større andel av vårt mediekonsum.