Leder

Får vi en ny abortkamp?

Noen tall setter seg i hukommelsen. Ett av dem er fra velgerundersøkelsen fra 2021, gjengitt i abortutvalgets offentlige utredning, hvor det framgår at bare 2 prosent av Norges befolkning mener at «abort bør aldri tillates». Det er ikke mange ståsteder som har så lav oppslutning, og det viser at det i synet på abort har skjedd et aldri så lite paradigmeskifte siden Stortinget stemte fram utvidelsen til selvbestemt abort i 1978 med knapt flertall. Siden den gang har oppslutningen bare økt om kvinners rett til å selv bestemme om hun vil avslutte svangerskapet innen tolvte svangerskapsuke. Står vi nå ved et veiskille?

«Enkelte er imot abort i alle situasjoner.»

Lørdag mobiliserer unge kristenkonservative til en såkalt «Marsj for livet» foran Stortinget i Oslo. Enkelte av appellantene er imot abort i alle situasjoner, som leder i Kristelig Folkepartis ungdomsorganisasjon Ingrid Olina Hovland. Organisasjonen bak marsjen er «Velg livet», som tilbyr oppfølging til ufrivillig gravide og samtale etter abort fordi «vi tror det er mulig å komme til Jesus med alle ting og at det er mulig å få del i Hans tilgivelse». I pressemeldingen beskrives marsjen som et «comeback etter 40 år», med henvisning til da presten Børre Knudsen samlet 12.000 mennesker i en Ja til livet-aksjon i Oslo i 1986. Det er fortsatt samme miljøer, ja til og med familier, som mobiliserer. Mannen som sendte ut pressemeldingen, er tidligere Norge IDAG-redaktør Bjarte Ystebø. Han er far til en av appellantene lørdag, stortingsrepresentant for KrF Joel Ystebø. Bestefaren, Asbjørn Odd Ystebø, var kampfelle av Børre Knudsen på 1980-tallet.

Spørsmålet er om utvidelsen av abortloven i fjor har svekket den sterke oppslutningen om selvbestemt abort. Eller skal vi se marsjen lørdag bare som en krampetrekning fra et marginalt, kristent miljø? Det kan være lurt å ikke forregne seg. Ingrid Olina Hovland har vist at hun evner å få oppmerksomhet for spissede utsagn i offentligheten. Abortsaken passer også utmerket til algoritmenes polarisering: Den er splittende, vekker sterke følelser og prioriteres også av tek-mogulene som styrer en stadig større andel av vårt mediekonsum.

Retting 11.06.26: I en tidligere utgave av denne kommentaren sto det at Stortinget stemte fram selvbestemt abort med knapt flertall i 1975. Det stemmer at loven er fra det året, men utvidelsen til selvbestemmelse kom i 1978. Dette er nå rettet.

«Ja til livet»: Joel og Rania kjemper mot selv­be­stemt abort
Les også

«Ja til livet»: Joel og Rania kjemper mot selv­be­stemt abort

Leder

På tilliten løs

I dag trer de nye fastlegetakstene i kraft. Normaltariffen, som er framforhandlet av staten og legeforeningen, bestemmer stykkprisen på en rekke behandlinger: Om pasienten for eksempel svarer på et spørreskjema om problematisk alkoholbruk, belønnes fastlegen med 70 kroner. Den viktigste endringen i dag dreier seg om sykmelding. En lege som skriver ut 100 prosent sykmelding, får nå 5 kroner (ned fra 26 kroner). Gradert sykmelding gir 25 kroner. Om pasienten blir med på en jobbsamtale med legen og Nav, vokser betalingen til 200 kroner.

Ikke gjem Nav-ansatte

NTL Nav, den største fagforeningen for ansatte i Nav, skal sette ned en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for å anonymisere saksbehandlere som fatter vedtak i Nav, ifølge nettavisa Frifagbevegelse. I dag signeres vedtak som hovedregel med fullt navn og avdeling på saksbehandlere. Arbeidsgruppa skal kartlegge det juridiske handlingsrommet for å endre dagens signaturpraksis. Dersom det er lov, vurderer de å foreslå at saksbehandlers navnetrekk erstattes med et ansattnummer. Årsaken er at flere ansatte rapporterer at de har blitt kontaktet privat av misfornøyde brukere. Andre at de har blitt hengt ut med navn offentlig på sosiale medier. Mange opplever muligheten for å bli kontaktet eller oppsøkt av brukere som en psykisk belastning.

Dyrere kultur

På onsdag kom Skattekommisjonens rapport, og ett av forslagene er å øke momssatsen på billetter til museer, gallerier og kino. I dag har slike kulturtilbud redusert moms, og satsen ligger på 12 prosent. Kommisjonen foreslår å øke momssatsen til 15 prosent. Konsekvensen kan være at det blir dyrere å besøke museer, gallerier og kinoer. Frode Meinich, direktør ved Teknisk Museum i Oslo, sa til Klassekampen i forrige uke at en momsøkning på tre prosent vil bety mer enn en halv million kroner i økte utgifter for museet hvert år. Da blir de trolig nødt til å sende regningen til de besøkende i form av høyere billettpriser. En familie på to voksne og ett barn betaler i dag 545 kroner for et besøk på Teknisk Museum – for mange familier er det allerede en stor utskeielse.