Allerede før valget i 2013 proklamerte Fremskrittspartiet at de ønsket å erstatte den norske modellen med «Frp-modellen». Vi fikk aldri svar på hva den modellen innebar i praksis, og det er kanskje like greit. Det vi derimot vet er at den norske modellen blir omtalt som supermodellen – en modell som bygger på tre pilarer: trygg økonomisk styring, felles velferdsordninger og et seriøst og organisert arbeidsliv. Dette har gitt oss et samfunn bygd på tillit, samhold og med – inntil nylig – relativt små forskjeller. Hvorfor noen oppriktig har ønsket å endre modellen som resten av verden ser på med misunnelse og som gjør oss til et av verdens desidert beste samfunn, fremstår som et paradoks.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
