DebattHistorie

Hans Nielsen Hauge – ein «kvinne­saks­pioner»?

Bjørg Seland, professor emeritus i historie, Universitetet i Agder

Det er mangt vi kan sjå som nyskapande ved Hans Nielsen Hauges virke. I år – 250 år etter han vart fødd – ser vi ei nyvekt interesse for rørsla han skapte. I Klassekampen 22. mai etterlyser Magnhild Folkvord meir merksemd rundt Hauges innsats for å «myndiggjera og frigjera kvinnene». Det er lett å følge henne i kritikken av manglande interesse for kjønnsaspektet. Men ved å knytte an til omgrep som «kvinnesakspioner», er ho med på å støtte ein tvilsam tendens til å sjå Hauge som eksponent for moderne liberalisme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Språk

Kate­go­ri­sering og fremmed­gjøring

Takk til Maria Tryti Vennerød for den helt nydelige teksten «Draumen om ei verd utan tvil» i Klassekampen 1. juli. Dette er tanker som verden trenger mer av nå. Hva skjer med oss når alt skal optimaliseres og kategoriseres? Vi lever i en tid der alt skal presses inn i finere inndelinger og spesialiseringer. Vi liker å tro vi gjør det for å forstå og skape mening, men kanskje denne higen etter å kategorisere, gjør oss mer fremmedgjort ovenfor det iboende menneskelige i oss? Når noe må navngis korrekt før det kan bli anerkjent, mister vi evnen til å være åpne og se det som ikke passer inn i kategorien. Vi forholder oss ikke lenger til virkeligheten og avgrenser oss.

Lin Christin Mortensholm
Fotball-vm

Hysteri!

Kjære VM-hysterant, stopp opp og se deg i speilet. Idrettsglede, ja vel, men dette er nasjonalistisk hysteri. Toppidrett har alltid flere tapere enn vinnere. Vulgær kapitalisme har inntatt arenaen. Haaland tjener en million daglig. Gamle vikingsymboler trekkes fram, slik Quisling gjorde, og dagens høyreekstreme gjør. Kall meg en forræder, men jeg ønsket at Elfenbenskysten vant. De har flomkatastrofe og mer urett i hjemlandet.

Lasse Efskind
Eldreomsorg

Omsorg­bolig eller sykehjem?

Omsorgsbolig eller sykehjem? Astrid Hauge Rambøl skriver om dette spørsmålet 29. juni. Jeg synes hun forenkler saken for mye. Plassen tillater bare å peke på noen få forhold. Eksempelet fra en spredtbygd kommune er ikke så typisk. De fleste i innbyggere i landet bor ikke «langt inne i en fjordarm». Det er ikke sikkert samme virkemidler nødvendigvis virker på samme måte i utkant og mer tettbygde strøk.

Helge G. Galtrud