Det er aldri ønskelig å havne i streik. Ikke for noen parter, og da aller minst for tredjepart: pasienter, pårørende og elever som blir berørt. For oss sykepleiere handler det om liv og helse. Det er vanskelig. Men denne gangen var det ingen annen utvei. Vi skriker oss hese daglig om mangel på livsnødvendig kompetanse i kommunene, om trusselen vi ser for skoler, helsetjenester og muligheten til å bo og leve i distriktene. Vi snakker til halsen snurper seg sammen om konsekvensene for befolkningen, samfunnet, barna våre, de syke og de gamle.
For sykepleiere passer det aldri å streike – det er krise hele tiden. Men nå har vi ikke noe valg.
Om å dele på smulene
