Følelsen «cringe» har ikke noe godt ord på norsk. La meg beskrive: Du er 14 år og foreldrene har organisert klassefest. Foreldrene dine er med i gruppa som står for underholdningen. For å løse litt opp i stemningen har faren din gjenreist åttitallsbandet sitt, og i lilla, blinkende dressjakke og noe som kan være latekstights, stiger han opp på scenen og tar mikrofonen som piper i en angst som reflekterer rett tilbake på deg sammen med de vantro, skadefro, medfølende blikkene til klassekameratene dine. Der finner du cringe i rendyrket form.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
