De gode hjelperne

Jeg vet ikke hvordan fastlegen min ser ut. Ikke ordentlig. Har bare sett ham i profil. Foran en dataskjerm. Han kjenner meg ikke igjen – selv etter flere års konsultasjoner og sporadiske visitter. Han spør hva som feiler meg mens han sjekker dataskjermen, og han har null peiling på mine vondter og helsemessige uregelmessigheter. Men damene på forværelset er gull verdt, vennlige og varme, en av dem spør faktisk hvordan det går. Her om dagen tok jeg høytidelig avskjed med dem da jeg søkte om ny fastlege. (Hvorfor er det forresten bare damer på forværelsene?)

Mer fra Klassekampen