Sjøgress er en vel så god karbonfanger som skog. Samtidig er det en av de mest utsatte naturformene på kloden.

Fjordens regnskog

ÅLEGRESS: Den vanligste arten sjøgress i Norge. Sjøgress er en form for «blått karbon» – en karbonlagrer – som vi har en plikt til å ta vare på, skriver Bjørn Vassnes. Her fra kysten ved New England i USA. FOTO: CONSERVATION GATEWAY

Sjøgress er også en viktig del av den marine næringskjeden, noe det ofte tas lite hensyn til.

I arbeidet for å bremse den globale oppvarmingen, har vi fokusert mye på tekniske løsninger, og i stor grad oversett den viktigste hjelperen vi har: naturen selv. Dette gjelder ikke minst en av de beste karbonfangerne, det vi kaller «sjøgress». Dette er ikke egentlig gress, men en gressliknende plante som vokser på bløt havbunn, der de kan danne enger på flere hektar, som gjerne kan bestå av kun en plante, men ofte er flere arter representerte. Siden de er avhengige av lys, vokser de kun på grunt vann, ikke på større dybder enn rundt 50 meter, avhengig av art og lokale forhold. I Norge er den mest vanlige arten ålegress, som ikke vokser dypere enn rundt ti meter.

Viten