Sykepleiermangel, smittefrykt og gnagsår bak ørene. Liv Bjørnhaug Johansen oppsummerer koronaåret i helsevesenet.

Fest setebeltet, hold deg fast!

RØFF TUR: Fra en dag til en annen fikk helsepersonell forbud mot å forlate landet, ble kastet inn i nye roller og måtte improvisere smittevernsutstyr. Det føltes mest som å ha blitt spent fast i vogna på en berg- og dalbane, skriver Liv Bjørnhaug Johansen. FOTO: PATRICK HERTZOG, AFP/NTB PATRICK HERTZOG

I dag er det ett år siden det vi har begynt å kalle den første nedstengningen. Det er ett år siden pressekonferansen der helseministeren, folkehelsedirektøren og statsministeren sto på talerstoler med forskriftsmessig avstand og tegnet opp scenarioer for hva vi kunne ha i vente og ramset opp alt som skulle stenges ned, alle hensyn som nå måtte tas og alle tiltak som ville bli iverksatt. På spørsmål fra pressen om hva de skulle gjøre for å sikre personell for å dekke inn det økte behovet i helsevesenet som nå måtte komme, svarte helseministeren at de hadde lovverk som sikret at alle helsearbeidere med autorisasjon kunne kalles ut til tjeneste.

Med andre ord