Bak bildet av John Keats som en dødsstemt poet finnes noe annet: en ung mann med appetitt for de jordiske gleder.

Ode til livet

DET SKJØNNE, DET SANNE: Som ung mann fikk John Keats dødsdommen tuberkulose. I diktene finnes både intens melankoli og et livskraftig overskudd. Her er han malt av William Hilton. FOTO: NATIONAL PORTRAIT GALLERY

23. februar 1821 døde poeten John Keats i Roma. Han ble bare 25 år gammel. Maleren Joseph Severn, som var til stede, skrev til en venn: «De siste dagene han levde ba han meg besøke stedet hvor han skulle gravlegges. Han ble glad da jeg beskrev området ved Cestius’ pyramide, med gresset og de mange blomstene; særlig fiolene. Han kunne nesten kjenne, sa han, hvordan de vokste over ham. Det var da han med større sinnsbevegelse enn han hadde vist før, ba meg legge brevet fra sin forlovede over hjertet – det var også da han bad meg sørge for en eneste innskrift på gravstøtten, den enkle linjen: «Her ligger én hvis navn var skrevet i vann.»

Med andre ord