De levde et liv i stillhet og forsakelse. Likevel var cisterciensermunkene på Hovedøya dypt involvert i flere storpolitiske konflikter.
Politikk i spisesalen
Kringla HeimsinsMiddelalderMarianne Vedeler
SELVFORSYNT: Klosteret på Hovedøya var i drift gjennom hele middelalderen. Munkene fulgte mottoet Ora et labora – be og arbeid – og landbruk og selvforsørgelse var viktig. I tillegg til fisk fra fjorden hadde munkene egne «karpedammer», oppdrettsanlegg for ferskvannsfisk! FOTO: RADOSŁAW BOTEV, WIKIMEDIA COMMONS
Ikke alle støttet de pavetro baglerne i deres krig mot kong Sverre.
En vårdag i året 1147 kom en gruppe munker reisende til Hovedøya ved Oslo fra Kirkstead i England. De slo seg ned og bygget seg et nytt kloster rundt den allerede eksisterende kirken viet til St. Edmund som lå midt på den lille øya. Dette klosteret var i drift gjennom hele middelalderen, frem til storpolitiske hendelser i 1532 førte til at hele komplekset brant ned til grunnen.
